At A Glance
Author	Melin
Contact	Melin@bme.anon
When	Five years ago

Dette er historien om en minneverdig navlepiercing satt for mange år siden, i skjul for foreldre;)

Jeg var 13-14 år og SKULLE ha piercing.

Jeg har hele liver vært fasinert av kroppsmodifikasjon, og navelen var ikke den skummleste kroppsdelen å pierce. Jeg hadde bestemt meg for veldig lenge siden, og prøvd å komme meg til det nermeste piercing studioet(6 mil unna) flere ganger før, men ting hadde ikke klikket, så det hadde ikke blitt noe av alle de andre gangene jeg hadde tenkt å gjøre det. Det hadde vært stengt, pierceren hadde vært på ferie, jeg hadde ikke rukket toget.. Egentlig alt du kan tenke deg at kunne gå feil, hadde gått feil..

I allefall: Denne dagen hoppet jeg på toget sammen med en god venn. Vi dro tidlig om morgenen, og jeg gledet meg voldsomt mye. Jeg fikk ikke i meg frokost før vi dro, men tenkte egentlig ikke på det.

Når vi endelig kom frem til studioet, etter å ha gledet og gruet meg i mange måneder, så var det ikke åpnet enda.*Sukk* Jeg måtte vente enda mer!

Vi gikk litt rundt i byen, handlet litt og titta i vinduer. Jeg hadde vondt i maven, for jeg gleda meg så mye, mens jeg grua meg nesten like mye. Men etter en stund returnerte vi til studioet, mens jeg trippet som en gal av spenning.

Vi kom inn, og møtte pierceren. En halvgammel, DANSK, mc fyr... Alle nordmenn veit at dansk ikke er noe lett språk å forstå, og dette var min første piercing. Full av spørsmål som jeg ikke forstod svarene på... Jeg ble skremt, men jeg skulle ikke trekke meg.

Jeg kom meg inn på rommet hvor penetreringen skulle foregå, og dro med meg vennen min til trøst. Jeg kunne ikke fatte å begripe hva som endelig skulle skje.

Jeg la meg ned i den tilbakelente stolen. Han spurte om jeg hadde spist. Jeg var så nervøs så jeg turte ikke annet enn å nikke. Han spurte hvor gammel jeg var, og selv om han MÅ ha forstått at jeg løy, så beit han på når jeg sa 18.

-For jeg hadde jo selvfølgelig ingen tilatelse hjemmefra. De viste ikke engang at jeg ikke var hjemme, siden jeg hadde sneket meg ut om morgenen. Jeg hadde aldri turt å nevne noen navle piercing for de, siden de er VELDIG konservative-

Jeg slapp å skrive under på papirer av noe slag, og han fikk nuntlig bekreftelse fra MEG på at jeg var 18 år. Altså ikke en person jeg ville ha piercet meg hos i ettertid...

Jeg holdt på å pisse i buksene, og jeg husker jeg var klam i hendene. Han gjorde klart utstyr, og jeg tok hånden til vennen min og holdt hardt. Pierceren renset navlen min, tegnet på en prikk, satte på klype, og *KABAM* kjørte nåla gjennom huden på maven min.

Halveis i lykkerus over piercingen, og halveis i svime spurte jeg om han var ferdig. Jeg forstod ikke hva han svarte, men forstod at han måtte satte i ringen.

På dette tidspunktet tror jeg at jeg så rimlig syk ut, siden vennen min klemte meg i hånden og spurte om alt var bra? Pierceren hadde sluttet å tukle på maven min, og når jeg så ned satt ringen på plass, så prøvde jeg å reise meg. Jeg måtte sette meg igjen med en gang! Jeg var så utrolig svimmel etter å ikke ha spist før piercingen...

Jeg satt der inne i allefall 5 minutter før jeg var såpass så jeg klarte å holde meg på beina. Jeg fikk et ark med info om rensing og ting jeg ikke fikk lov til å gjøre, betalte og gikk.

Jeg turte ikke å reise meg orntlig, så jeg gikk litt bøyd resten av dagen...

Det gikk fryktelig lang tid før noen av mine foreldre la merke til hemligheten min. Merkelig, siden jeg fikk den helt på slutten av våren, like før bikinisesongen. Jeg klarte å holde den skjult helt til utpå høsten en gang. Min mor`s reaksjon var ikke nådig, men jeg overlevde det også. Jeg husker at hjertet økte rytmen når min mor tok meg "Med buksa nede", pekte meg på magen og sa/skrek (Mens øynene glødet rødt): HVA ER DET DER? ER DET EN PIERCING?? Dette var ute på en handletur i et svakt øyeblikk når genseren min var brettet ørlittegrann opp for å briefe med navlen. Jeg ble jaget ut i bilen med en beskjed om at hun "aldri ville se meg igjen!!!" Det gikk vel 10 minutter før hun måtte krype til korset og komme inn i bilen selv, siden NOEN måtte kjøre bilen...

Nå-rundt 7 år seinere- har jeg MYE mer erfaring med piercing, og mange flere piercinger. Begge mine foreldre har sluttet å banne når de legger merke til mine nye piercinger, så de har vendt seg til det. Jeg har tatt ut den første jeg hadde, nemlig navlen. Så denne historien var til minne om navle piercingen min, som startet hele min fetisj for piercinger.